Nyheter i Bioteknologiloven

Illustration: National Human Genome Research Institute

Stortinget vedtok 8. juni 2020 flere endringer i bioteknologiloven. Stortinget har vedtatt at de fleste lovendringene skal tre i kraft fra 1. juli i år, med bl.a. unntak av eggdonasjon som trer i kraft senest 1. januar 2021.

Samtidig har Stortinget også vedtatt en rekke anmodningsvedtak.

Men hva betyr egentlig dette for deg?

NIPT, tidlig ultralyd og alder for Fosterdiagnostikk

Disse forandringene i bioteknologiloven er anmodningsvedtak. Hva er da det?

Det innebærer at Stortinget ber regjeringen sørge for at tidlig ultralyd, som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, skal bli et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen. Videre ber man at sørge for at aldersgrensen for fosterdiagnostikk senkes fra 38 år til 35 år ved termin. Man ønsker også at NIPT (Non-invasiv prenatal test) skal tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, uavhengig av kvinnens alder.

Stortinget ber også regjeringen sørge for at NIPT blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.

Alt dette ser fantastisk ut og skal enl. vedtaket gjelde fra 01.07.20… men!

Helse- og Omsorgsdepartementet mener at anmodningsvedtakene ikke vært utredet tilstrekkelig i forkant og må utredes nærmere før gjennomføring. De har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan disse vedtakene kan innføres i helsetjenesten og de har fått frist for gjennomføring av oppdraget til 1.november 2020.

Så sent som 25.06.20 snakket vi med fagdirektør T. Hopen ved Helse- og Omsorgsdepartementet som bekrefter at vi således ikke får lov å ta NIPT prøver av de gravide som ønsker dette før de nye retningslinjene er på plass

“Inntil de nye ordningene er på plass, videreføres eksisterende retningslinjer for fosterdiagnostikk, NIPT og ultralydundersøkelser.”

Vi på KvinneDoktor og Jordmora / Helsesenter1 har egentlig alt allerede klart. Vi har avtalt med å kunne tilby Harmony NIPT-test som har sitt laboratorium i Sverige. Det betyr rask behandling og svar på prøvene av en stor og anerkjent aktør. Men, vi må dessverre vente med dette tilbudet til at Helsedirektoratet er ferdig med sin gjennomgang og nye retningslinjer er klare.

Eggdonasjon blir lov… men hvem kan få?

Etter rundt 90 år med sæddonasjon i Norge, kan vi endelig gjøre par gravide ved hjelp av eggdonasjon også. Fra senest 1. januar 2021 skal kvinner altså etter planen begynne å donere egg. Det betyr at du som ikke har egg får mulighet til å selv bære frem ønskebarnet sammen med partneren din.

Fortsatt er det dessverre noen loven ikke omfavner. Ettersom bioteknologiloven krever at identiteten til minst én part må være kjent, kan ikke enslige få eggdonasjon. Heller ikke to kvinner, om egget ikke kommer fra en av partene.

Egg fra partner – eller fra eggdonor i Norden

På lik måte som ved sæddonasjon, velger legen ut en eggdonor for dere. Det er fortsatt ikke tillatt å få donert egg fra familie og venner. Men er dere to kvinner, kan partneren din donere egg til deg.

Fertilitetslegen sørger for at dere får genmateriale som ligner mest mulig på den som skal bære frem barnet. Donoregget kommer fra Norge eller et av de andre nordiske landene.

Donoren vil være ukjent for dere, men kan ikke være anonym. Som ved sæddonasjon, har barnet rett til å få vite donorens identitet når gutten eller jenta fyller 15 år.

Du som er enslig kan få assistert befruktning

Tilbudet er planlagt å starte opp allerede fra 1. juli 2020.

Som ved assistert befruktning til par, blir man vurdert medisinsk og psykososialt før prosessen settes i gang. Barnet har også, som ved sæddonasjon, rett til å vite donorens identitet når hun eller han fyller 15 år.

Nå kan du fryse egg til senere

Det har ikke vært mulig å fryse ned egg uten medisinsk grunn – inntil nå. Fra 1. juli 2020 kan nemlig du som vil sikre deg fruktbare egg til senere i livet. Kanskje du ønsker barn, men ikke har funnet den rette ennå. Eller kanskje du har partner, men vil vente. Uansett grunn, så har du snart lov til å spare på eggene dine.

Forskjellen fra de som har medisinsk grunn til å lagre egg, er at du må dekke kostnadene selv.

Mulig å få barn etter partners bortgang

Endringene i bioteknologiloven fører også til at kvinner kan bære frem felles barn etter partnerens bortgang.

For å få dette til, må dere ha fryst ned sæd eller befruktede egg. I tillegg må mannen ha gitt skriftlig bekreftelse på at det var et ønske fra hans side.

Bedre registrering av data

Ikke nok med at partiene foreslår lovendringer som vil gi flere mulighet til å få barn. De vil også legge til rette for bedre registrering av data slik at man kan produsere mer og bedre forskning på assistert befruktning. Det vil si at fagmiljøet kan få mer kunnskap om blant annet hormonbehandlinger og prosessen rundt befruktning av egg.