Fødselsskade

Defineres som skader i området mellom skambenet og helt bak til halebeinet.
Fremre skader innefatter kjønnslepper, fremre skjedevegg, urinrør og klitoris.
Bakre skader innefatter bakre skjedevegg, muskulatur og bindevev i bekkenbunn / mellomkjøttet, endetarmsmuskulatur og endetarm.
Videre skiller man på overfladiske og dypere skader i varierende grad.
Skader på endetarmsmuskulatur og endetarm er en spesielt alvorlig gruppe da de medfører store problemer etterpå med inkontinens for luft og avføring.
Endetarmsåpningen er et område med svært fine, små muskler som regulerer avføring og utslipp av tarmgass. Symptomer på skade Når musklaturen i endetarmsåpningen / anus blir skadet kan dette få konsekvenser for både avføring og luft.
De mest vanlige plagene er da også forbundet med dette:
Lekkasje for luft og avføringstrang er de vanligste plagene.
Lekkasje for flytende avføring, spor av avføring i undertøyet,
samt smerter ved avføring er andre mulige problemer.
Lekkasje av fast avføring er sjeldent.
Smerter ved samleie er også et mulig symptom.

Hvordan finner man ut om man fått en skade?
Enhver kvinne som har fått en skade i området rundt og i skjeden ved vaginal fødsel bør få en systematisk undersøkelse av mellomkjøttet, skjeden, endetarmen og muskulaturen for å vurdere graden av skade før den sys.
Alle kvinner som har hatt en vakum eller tang-forløsning eller fått en alvorlig skade av perineum bør undersøkes av en gynekolog som har erfaring i diagnostikk og behandling av slike skader.
Dette er viktig for å unngå at skadene ikke oppdages.
Skjulte skader i lukkemuskulaturen i endetarmen, der det ikke har foreligget synlig skade i perinealområdet, har også vært påvist ved hjelp av ultralydundersøkelse.
Opptil en tredel av alle kvinner som føder vaginalt, kan ha skjulte skader i lukkemuskulaturen!!

Hos KvinneDoktor bruker vi 3D ultralyd av lukkemuskulaturen.
Den undersøkelsen foregår i området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen og ikke inn i endetarmen som brukes på mange sykehus i Norge.
Dette for en mer skånsom undersøkelse som likevel gir utmerkede bilder av lukkemuskulaturen og bekkenbunn.

Hvis man har hatt en skade eller likevel har symptom som passer med en slik skade så kan man enkelt få kontrollert den her.

Behandling:
Dersom det oppdages skader i lukkemuskulaturen i endetarmen etter fødsel skal denne opereres så snart som mulig.
Hvem som opererer/syr avhenger av hvor alvorlig skaden er. En alvorlig skade skal alltid repareres av en lege som har erfaring i denne typen operasjon, og operasjonen skal gjøres på operasjonsstuen og ikke på fødestuen.
Etterkontroll Det er viktig med et riktig opplegg for de med alvorlige skader på endetarmsmuskulaturen. Bekkenbunnstrening er viktig uansett, men de med skade på sfinktern bør alltid henvises til bekkenbunnstrening hos fysioterapeut for å kunne bedre mulighet for kontinens.

Informasjon er viktig. Alle pasienter bør få med seg et informasjonsskriv om skaden og videre oppfølging. Kontroller er viktig. Første kontroll bør vare tidligst etter 4 månader da funksjonen på endetarmsmuskulaturen kan forandre seg i tiden etter forløsningen.
Deretter bør man undersøkes etter ca 12 månader.

Prognose:
Det er usikkert hvor mange som fortsetter å ha plager i etterkant av en skade på lukkemuskulaturen i endetarmen. Et norsk studie viste at en tredjedel fortsatte å ha plager 2,5 år etter fødselen.
Andre studier har antydet at hele 87% har langvarige problemer, mens andre forteller om god prognose.
De fleste har symptomer i form av luftinkontinens.

Psykisk belastende:
Manglende kontroll over avføring og luftavgang kan føre til stor belastning på den enkelte. Noen isolerer seg fra omverdenen for å unngå pinlige situasjoner. Dessverre er det mange som har problemet som aldri forteller legen sin om problemet, faktisk er fire av fem tilbakeholdne med å søke hjelp for problemet.

Hvor mange rammes av dette?
I Norge sier tallene at 4,3% (0,5 – 6%) av alle fødsler kompliseres av sfinkterruptur i dess forskjellige former. Hvis man regner med at et er 60 000 fødsler i året, vil det si at 2000 kvinner hvert år får denne skaden. Forekomsten av fødselsskader totalt er opp mot 85 % av de kvinner som har en vaginal fødsel. Det vil si at de får en eller annen skade i hele området. Dette inkluderer både de små overfladiske skadene som det er mest av og de mer alvorlige skadene på endetarmsmuskulaturen – sk. sfinkterskader. 60-70 % av disse kvinnene vil bli sytt på grunn av, denne skaden. Oftest er det sk. “pynte-sting”.

Risikofaktorer:

  • Førstegangsfødende
  • Fødselsvekt >4000g
  • Operativ Forløsning (vakuum/tang)
  • Langvarig fødsel etter åpningsfasen og føre utdrivningsfasen
  • Median episiotomi
  • Fødselsinduksjon / Igangsetting av fødsel
  • Epidural anestesi
  • Mors alder
  • Tidligere perinealruptur grad 3 og 4
  • Ødem i perineum / mellomkjøttet
  • Fundustrykk / Overtrykk på livmoren av jordmor eller i fødsel

Comments are closed.